Idag fikk jeg ris igjen, rumpen svir mot stolen her jeg sitter.
Kjæresten er en utspekulert kar. Jeg ville være hjemme fra forelesning og sa jeg var syk. «Da må vi nok ta tempen!» sa han. Vi har et gammeldags termometer han alltid stikker inn i stumpen min. Når han er ekstra sadistisk, lar han det ligge i frysen noen sekunder, så det er iskaldt og tar lang tid. Så må jeg ligge der med baken i været, det iskalde termometeret stikkende ut og en formanende kjæreste som sier at om jeg ikke har feber, må han gi meg ordentlig ris før han går på lesesalen selv.
Jeg har et merkerlig forhold til å få ris. Ja, det gjør vondt. Ja, jeg skriker ut. Ja, jeg vil ha det likevel, selv om jeg angrer som en hund når jeg får det. «Du skal få rumperis med hårbørsten, tenker jeg,» sier kjæresten. «Skulkesyke straffes strengt.» Selvsagt hadde jeg ikke feber. Selvsagt lå jeg over fanget hans da han trakk termometeret ut, så det var bare å trekke buksene litt mer ned. «Sånne rampejenter som deg trenger masse ris, Ninni.» Han begynte med hånden, og fortsatte til jeg lå hikstende og ynkende over knærne hans. «Sånn. Da har vi varmet opp.» «Jeg har fått nok!» snufset jeg. Langt ifra. Hårbørsten danset over rumpen min til den var ildrød og sviende. Til slutt måtte jeg stå i skammekroken mens han gjorde seg klar til å gå.
Nå sitter jeg her på lesesalen, mens rumpestumpen svir mot stolsetet og ingen vet hva slags uskikkelig pike jeg egentlig er. Mmm.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Blogg mer, please?(A)
det jeg var ute etter, takk
ma sjekke:)
Legg inn en kommentar